Mye tekst her, men om du leser videre så tenker du først at du er utrolig glad for at det ikke skjedde med deg også får du en vannvittig selvtilitt på at ditt eget hundehold er helt perfekt.
Jeg har jobbet mye i det siste, men har endelig en fridag i dag. Planen var å gå en mil med begge hundene. Det finnes ingen bedre måte for meg å slappe av på.
Jeg fester Mike i magebeltet å har Lasse i bånd som jeg holder. Vi kommer ut og der er det greit glatt. Jeg tenker at vi bare skal liste oss over til vi kommer til veien som er vårlig og bar.
På veien dit kommer vi til et enda glattere felt. Hundene er eksemplariske og lister seg forsiktig fremover ved siden av meg. Ved krysset kan man verken se til venstre eller høyre. Plutselig kommer det en mann med en hund gående. Lasse setter i å bjeffe og hiver seg fremover. Det var en sånn type plass hvor man faller samme hvor forsiktig man er. Speilblank is med et lag vann på toppen. Jeg faller selvfølgelig og har null sjangs der jeg sklir på rumpa etter både Mike og Lasse. I et lite øyeblikk forsvant hunden og mannen bak svingen noe som fikk mine til å dra på litt ekstra. Det lille laget med vann er blitt til en svær vanndam. Det var som å stå på vannski. Det gikk så fort at vannet sprutet til venstre og høyre. Vi runder svingen. Hundene mine fremst i hundre og helvete og jeg kommer mindre elegant etter på rumpa og vet ikke opp eller ned på denne verden.
Alt endte bra! Jeg fikk stoppet dem og ropt et unnskyld til mannen som jobbet hardt for å holde balansen og sin egen hund.
Jeg kom fra det med et veldig såret ego, en nummen hånd som fikk litt deilig is-skrubb og et helt fantastisk isbad der jeg prøvde å bruke hånden som anker.
Jeg ble gående å tenke herlighet så utrolig bra at jeg ikke ble filmet, men så kom jeg på at om det hadde blitt filmet så kan du banne på at jeg hadde vunnet masse penger for det. Blitt en internettkjendis og kommet på Ellen show! Hmm ved nærmere ettertanke er det helt ok at det ikke ble filmet…
Ble en kortere tur en planlagt. Vi snek oss til å gå på veien som var bar. Når vi kom inn igjen ristet Mike seg. FINT! Masse søledråper som fløy til alle kanter. jeg hadde på regnbukse så trodde det gikk ok og at jeg slapp å bli bløt, men neida. Nå skal jeg bure oss trygt inne resten av dagen også håper jeg på at våren snart kommer til oss!